Topp 30 spillere å følge i OL

Her presenterer jeg en liste over de 30 mest spennende spillerne i OL, etter mitt syn og min mening. Jeg baserer listen på det jeg har sett av spillerne før fotballturneringen i OL startet, derfor er nye bekjentskap som f.eks den meget artige spilleren Omar Abdulrahman (Forente Arabiske Emirater) ikke med.

Følgende kriterier er også lagt til grunn:

– Kun spillere som holder OL-(fotball)alder, altså født etter 1.1.1989, er tatt med på listen.

– Topp 15 er utelukkende spillere født etter 1.1.1991.

– Spillere som allerede er etablert i «verdens beste liga» er ikke tatt med, dvs egentlig kun David de Gea, Rafael, Sandro, Sebastián Coates og Aaron Ramsey som var aktuelle for denne listen. Ei heller etablerte spillere fra (eller med erfaring fra) verdens beste liga født før 1.1.1991, som f.eks. Ander Herrera, Jordi Alba, Alberto Botía, Álvaro Domínguez, César Azpilicueta.

—–

1. Neymar (05.02.1992 / Santos / Brasil)

Neymar Superstar. Rett og slett. De som ikke har hørt om Neymar, følger ikke mye med på fotball. Mye er allerede skrevet om ham, så jeg ser liten vits i å gjenta alt det som sportspressen allerede har skrevet mye om. Kan nevnes at Neymar allerede har mer enn 10 personlige sponsorer, i tillegg til en helt grei årslønn for en 20-åring. Egentlig en type jeg ikke burde like, men jeg velger å la ballen snakke, og lar meg enkelt fascinere og begeistre av fotballspilleren. Tipper at han spiller for en europeisk klubb senest sensommeren 2014.

2. Lucas M (13.08.1992 / São Paulo / Brasil)

Lucas Rodrigues Moura da Silva er det fulle navnet til dette supertalentet. Jeg velger å kalle ham for Lucas M, rett og slett på grunn av Lucas Leiva, som for meg er den Lucas’en som er høyest på rangstigen. Denne spilleren er det også skrevet artikkel opp og artikkel ned om, spesielt etter at Manchester United virkelig har vist sin interesse. Jeg så Lucas M for første gang i januar 2011, og ble øyeblikkelig superimponert. At han forflytter seg meget raskt på banen er én ting, men like imponerende er hurtigheten med ballen i føttene, som kombineres med suveren ballkontroll i tillegg. Målteft har han også. Jeg har, litt for enkelthetens skyld, kalt Lucas M for en rikmanns Theo Walcott(!).

3. Oscar (20.09.1991 / Internacional (Chelsea etter OL) / Brasil)

Oscar (merk: uttales å-SKAR eventuelt å-SJKAR). For en fantastisk spiller. De to første på listen er og har lenge vært åpenbare valg, men Oscar dos Santos Emboaba Júnior, som er hans fulle navn, er faktisk ikke langt unna disse. Helt siden jeg så ham for første gang (i samme kamp som Lucas M) har jeg fulgt denne spilleren tett, både på landslag og klubblag (over 20 kamper nå). Den gang spilte han høyrekant, og noe av det første jeg la merke til var hans fantastiske dødballs- og pasningsfot. Så bra at tankene automatisk gikk til solide navn som Elano og David Beckham. Stilmessig fikk jeg assosiasjoner til en annen spiller, uten at jeg helt kom på navnet* da. Mer om dette noen linjer under.

For å beskrive fotballkvalitetene til Oscar litt nærmere: hardtarbeidende, men med finesse. Anvendelig, behersker å spille i alle posisjoner fra sentral midtbane og oppover (utenom spiss), men er nok best som offensiv midtbanespiller, enten sentralt eller litt mer til siden. Målfarlig er han også, 10 mål (+ en haug assist) ble det i brasiliansk Serie A i 2011. Gjør ofte ting enkelt, mange av pasningene går bakover og sideveis, men glimter til med driblinger og forbipasseringer av motspillere når det er nødvendig. Dette gjør han med største naturlighet, både teknikk/ballkontroll samt spilleforståelse er godt over gjennomsnittet. Og alt dette kombineres med en suveren høyrefot. Ved første øyekast kan han virke litt sped, og stilen hans noe merkelig (litt spesielt løpesett, for å forklare det dårlig), men etter ekstensiv tankevirksomhet har jeg funnet ut at han stilmessig kan minne litt om *Víctor (der kom navnet, han som spilte på Real Madrid og Deportivo La Coruña). Ikke verst bare det. Han har også vist i kamp etter kamp at han ikke er redd for å ta i et tak eller en takling. Dette har imidlertid ført til en del unødvendige gule kort (merk: noen av disse ville knapt blitt vurdert gitt kort for i f.eks PL).

At Oscar ikke finner i seg hva som helst viste han i 2010 da han brøt kontrakten med São Paulo (etter utestående lønn), og valgte å signere for Internacional. Så i 2011 fikk han sitt gjennombrudd, både for klubblaget, og ikke minst, for U20-landslaget. Bidragsytende til seier i CONMEBOL U20 (Sudamericano Sub-20), og helt avgjørende for at Brasil vant det påfølgende U20-VM i Colombia, med sitt hattrick i finalen mot Portugal. At det så gikk nesten et år før folk flest skjønte hvem han var (Tottenham/Chelsea-interesse), er derfor på mange måter litt merkelig. I mellomtiden så har han også spilt i Copa Libertadores, men mistet nesten to måneder spill tidligere i 2012 etter at São Paulo valgte å trekke Oscar/Internacional for retten. São Paulo mente at de fortsatt satt på rettighetene til spilleren, og fikk først medhold i det. Her kan det også nevnes at São Paulo visstnok hadde flere italienske klubber på tråden som var veldig interessert i å gjøre en deal. Først i mai i år ble Internacional og São Paulo enige, førstnevnte endte opp med å betale en slags kompensasjon på €6 millioner. Og ikke lenge etter kom ryktene som koblet han til Europa og England.

Summa summarum: Chelsea har gjort et fantastisk kjøp, og jeg kommer til å se flere Chelsea-kamper denne sesongen. Så god er Oscar.

4. Diego Reyes (19.09.1992 / Club América / México)

Diego Reyes så jeg for aller første gang i CONCACAF U20-mesterskapet i mars/april 2011, som fant sted i Guatemala. Der var altså jeg tilstede, sammen med et par hundretalls tilskuere. Reyes var i utgangspunktet ikke den spilleren jeg la aller mest merke til på det tidspunktet, men det er klart, en 18-åring som er så stødig overser man heller ikke. Jeg fikk så en ny mulighet til å se ham, denne gang på TV, da México U20 var invitert til Toulon-turneringen litt over én måned senere i 2011. Nok en gang som venstrestopper i et 3-4-3-system som Méxicos U20-lag hadde spilt med i det nevnte U20-mesterskapet, som de forøvrig gikk til topps i, og som de også tok 4.plass med i Toulon 2011, og en imponerende 3.plass i U20-VM i Colombia en drøy måned etter det igjen.

Reyes fikk så sjansen i Copa América like etter U20-VM, som forsvarer, men også som defensiv midtbane, til en absolutt godkjent jobb. Meget imponerende av en da fortsatt 18-åring, som egentlig ikke skulle spilt i mesterskapet, men som fikk sjansen da flere av de eldre karene oppførte seg litt «upassende» under samlingen før Copa América. Så fulgte nok en turnering, nemlig de Pan-Amerikanske leker der Reyes også var med i den mexikanske troppen, en turnering México vant etter finaleseier mot Argentina (Uruguay og Brasil deltok også). Neste turnering var CONCACAFs OL-kvalifisering, og vi er nå altså i 2012. Nok en turnering som México vant, denne gang med Reyes i stopperduo med kaptein Hiram Mier. Med dette så ble México klar for OL, og som oppladning til OL deltok México nok en gang i Toulon-turneringen, denne gang med et U23-lag. Nok en gang med Diego Reyes som stopper, og 4.plassen fra året før ble revansjert da México likesågodt vant denne turneringen også. Seiersvante disse mexikanerne, altså.

Litt om Diego Reyes som spillertype: er best som stopper, men kan også spille på midtbanen. Rolig, leser spillet bra, flink til å bryte foran motspiller, god med ball og pasninger. Har også høyden (189 cm) på sin side, eller høyde om du vil, men er fortsatt relativ sped. Er fortsatt kun 19 år, men spiller som en veteran. På de anslagsvis 25-30 kampene jeg har sett México det siste drøye året, har jeg kun sett ham spille 1 (én) svak kamp, den var mot Frankrike i Toulon 2012. Ellers har han vært alt fra solid til outstanding. Bli ikke overrasket dersom han spiller i en europeisk klubb veldig snart.

5. Jorge Enríquez (08.01.1991 / Chivas Guadalajara / México)

Jorge Enríquez, også kjent som ‘Chatón’, så jeg også for aller første gang i samme turnering som Diego Reyes m.fl. Han var kanskje den spilleren som gjorde best inntrykk da, og jeg anser ham fortsatt som en potensiell toppspiller. Enríquez har deltatt i de samme turneringene som Diego Reyes siden jeg så begge for første gang i Guatemala, og var kaptein for México U20 i 2011. Er også en høy kar (188 cm), men veier en del mer enn f.eks Reyes, og har ikke farten som sin styrke. Men er ellers en meget solid defensiv midtbanespiller, med stor rekkevidde, pondus, flink til å plukke opp pasninger, og dermed stoppe motstandernes angrep. Han var dessuten 1 av de 5 unge spillerne Tor-Kristian Karlsen mente det var verdt å følge i Copa América i 2011. I OL er han derimot ikke noe førstevalg, både Héctor Herrera (forståelig) og Carlos Salcido (uforståelig) er foran Enríquez i køen.

6. Danilo (15.07.1991 / Porto / Brasil)

Høyreback, kan også spille sentralt på midten. Brasils neste høyreback, selv om det er Rafael (Man.Utd) som ser ut til å være foretrukket i OL. Er ikke spesielt lik verken Cafú eller Maicon i spillestil, men det er noe veldig solid over Danilo. Såpass god at Porto valgte å bruke hele €13 millioner på ham i fjor sommer (og ikke tilgjengelig før i januar 2012), en betydelig sum for en 19-20-åring, selv til Porto å være.

7. Iker Muniain (19.12.1992 / Athletic Bilbao / Spania)

Har allerede spilt 3 sesonger for baskerne, og dét til tross for at han fortsatt ikke har fylt 20 år. Enkelte medier har valgt å kalle ham for  «Spanias Messi», men da jeg så Muniain for første gang i en kamp, så tenkte jeg mer «Spanias Rooney» (da jeg fortsatt var merket av min tidligere interesse for engelsk fotball). Er ikke et spesielt teknisk vidunder, men en enorm innsatsvilje kompenserer mye. Men for all del, gutten vet å behandle en ball, og spilleforståelsen har tatt store steg. Han er blitt såpass god at det nok etterhvert blir like naturlig å kalle Wayne Rooney for «Englands Muniain».

8. Isco (21.04.1992 / Málaga / Spania)

Francisco Román Alarcón Suárez, bedre kjent som Isco, er fotballklubben Málagas egen lille juvel. En elegant spiller, nesten på Julen Guerrero-nivå, for de som husker Athletic Bilbao-legenden. Liker seg best sentralt på midten, helst rett bak spissen(e), men har vist at han også kan spille på kant. Suveren ballkontroll har han også, men er i bunn og grunn mer solid enn spektakulær. Jeg så Isco for første gang i U20-VM i fjor, og likte det jeg så, selv om jeg fortsatt mener at Sergio Canales er ørlite bedre. Isco er kanskje den unge spanske spilleren som får mest ros av spanske journalister jeg følger på Twitter. Spennende å se om det blir like god plass til ham på Málaga de neste sesongene som det var i forrige sesong.

9. Koke (08.01.1992 / Atlético Madrid / Spania)

Spanjolene har det med å gi kallenavn, Koke heter altså egentlig Jorge Resurrección Merodio. Tipper at han som liten, i likhet med alle vi andre som har trøblet med navnet ‘Jorge’, rett og slett uttalte navnet sitt ‘Koke’.  Akkurat som med Isco så så jeg Koke for første gang i U20-VM i fjor, og er også en solid midtbanespiller med god spansk basisteknikk. Er en liten overraskelse i den spanske OL-troppen, men bl.a forfallet til Thiago banet vei for Atlético Madrid-spilleren. Koke har ikke fått like mye spilletid i La Liga som Isco, og det blir spennende å se med Koke om han får mer tillit av Simeone i neste sesong. Også med tanke på at stortalentene Óliver Torres og Saúl Ñíguez snart er klare til å ta steget opp.

10. Rodrigo (06.03.1991 / Benfica / Spania)

Rodrigo Moreno Machado er født i Brasil, men flyttet til Galicia og Spania i tenårene. I 2009 ble han plukket opp av Real Madrid, men allerede året etter signerte han for Benfica. Her ble han så direkte leid ut til Bolton Wanderers. Tilbake i Benfica har han nå en bra sesong bak seg, mye spilletid og bra med mål. Rodrigo kom litt i skyggen til Álvaro Vázquez i fjorårets U20-VM (sistnevnte ble delt toppscorer), men var førstevalget i det mesterskapet. En hardtarbeidende spiss, dekker store rom og stresser motstanderforsvarerne, har et helt ok venstrebein, men er ingen Ole Gunnar Solskjær i avslutningsfasen.

11. Alex Sandro (26.01.1991 / Porto / Brasil)

Venstreback. Offensiv av natur, og var god i det nevnte CONMEBOL U20-mesterskapet i 2011. Han var også med i troppen til Brasil som vant U20-VM, men pga skade tidlig i mesterskapet var det Gabriel Silva som spilte venstreback der. Alex Sandro er nok en brasseback som ble plukket opp av Porto, like før Danilo, og som med Danilo en ganske så dyr investering for portugiserne, €9,6 millioner.

12. Juan Jesus (10.06.1991 / Inter (ITA) / Brasil)

Også kalt Juan, men jeg velger å kalle ham for Juan Jesus, for å unngå forveksling med den rutinerte stopperen Juan (Leverkusen, Roma osv). Selv om Juan Jesus har det meste som skal til for å bli den neste Juan. Skal faktisk ikke se bort ifra at han en gang i fremtiden blir best kjent som Juan. «Han» er Juan Jesus, altså. JJ dannet midtstopperpar med Bruno Uvini i CONMEBOL U20 og U20-VM i fjor, der JJ gjorde en såpass god figur at italienske Inter valgte å hente ham fra brasilianske Internacional i januar i år. Og for å forvirre dere enda mer, Juan (han rutinerte) har nå blitt hentet tilbake til Brasil…av nettopp Internacional.

13. Bruno Uvini (03.06.1991 / São Paulo / Brasil)

Bruno Uvini dannet altså midtstopperparet til Brasil U20 sammen med nevnte Juan Jesus i CONMEBOL U20 og U20-VM i fjor. Kaptein var han også, og han fikk æren av å løfte pokalen da Brasil gikk til topps i begge mesterskapene. Har nettopp vært på lån hos Tottenham (i siste halvdel av forrige sesong), men det ser ut til at han blir i São Paulo inntil videre. Jeg vurderer han som god nok til å spille i de beste ligaene i Europa, og hans italienske pass vil nok være et stort pluss i det henseende.

14. Alexander López (05.05.1992 / Olimpia* / Honduras)

Alexander López så jeg også live i Guatemala i CONCACAF U20-mesterskapet i mars/april i 2011. Flere enn meg (hint: vedkommende er ikke på Twitter…) ble svært begeistret for López, og det skadet heller ikke at han scorte med et lekkert frispark fra cirka 25-30 meter i den kampen. López er en typisk nr.10, en playmaker, og liker seg helt klart best sentralt i banen, selv om han i senere tid også har klart seg ok på kanten. Han og Anthony Lozano (se lenger ned på listen) er de eneste fra det spennende U20-laget som er med i OL-troppen (begge var også med i U17-VM i 2009). Ellers så var det å lese i norsk sportspresse tidligere i år at Rosenborg visstnok hadde følere ute for spilleren. Det kunne forsåvidt vært et idéelt springbrett for López, selv om jeg vurderer at han nok passer bedre i andre ligaer enn ES og Norge eller for den saks skyld PL og England. Derfor er det med overraskelse, på alle måter, at jeg leser at *The Times i dag (28.juli) melder om at Wigan Athletic har blitt enige med Olimpia om en avtale for Alexander López. Wow.

15. Eddie Hernández (27.02.1991 / Platense / Honduras)

Denne 195 cm høye spissen så jeg for første gang i CONCACAFs OL-kvalifisering tidligere i år. Selv om jeg ikke ble bergtatt ved første øyeblikk, så ble jeg mer og mer fascinert etterhvert. Jeg refererer her til min OL-preview, der jeg skrev følgende om Eddie Hernández: «…kan best beskrives som en noe/enda mer bevegelig versjon av den gamle Molde-spilleren José Mota, og var nylig på lån hos BK Häcken i Sverige. Løp og kjøp, Molde!» Og hvis jeg også legger til at han virker å ha gode goalgetterinstinkter, så har han alle forutsetninger til å gjøre det bra.

16. Alexis Rolín (07.02.1989 / Nacional / Uruguay)

Som nevnt i min OL-preview så er dette faktisk en av spillerne på denne listen som jeg har sett live, ringside, tilstede i Montevideo i Uruguay. Datoen var 8.mai 2011, og anledningen var den uruguayanske klassikeren Peñarol-Nacional. Alexis Rolín fikk sin ligadebut fra start i denne kampen, en relativ ‘late bloomer’ altså, etter å ha blitt tatt opp fra B-laget bare noen måneder før av daværende trener Juan Ramón Carrasco (også tidligere B-lagstrener hvis jeg har lest riktig). Selv om han er en stopper, så var det som venstreback han fikk sjansen i denne kampen, og han så ut som om han allerede hadde spilt på dette nivået i flere år: bra fysikk, bra fart, trygg i forsvar, god med ball, gode offensive initiativ. En av banens beste spillere sammen med Sebastián Coates, som spilte som stopper i forsvarsrekka til Nacional. Og ikke altfor lenge etter ble altså sistnevnte tatt med i Uruguays tropp til Copa América, en turnering han fikk spille mer enn forventet pga skaden til Diego Godín, og ikke lenge etter, solgt til Liverpool. Grunnen til at jeg nevner dette er at nettopp Coates’ overgang til LFC bidro til at Alexis Rolín overtok stopperplassen som da ble ledig. Jeg har så sett ham i flere kamper etter det, for det meste i Copa Libertadores. Der har han vært strålende på sitt beste, men dessverre varierer han fortsatt litt for mye. Da tenker jeg bl.a på at han av og til selger seg litt lett i 1-mot-1-situasjoner. Men for all del, han har ellers det meste som skal til for å bli en god stopper i en bra europeisk klubb.

17. Gastón Ramírez (02.12.1990 / Bologna / Uruguay)

Fantastisk flott venstrebein, og liker stilen hans. Herlig spiller, enkelt og greit.

18. Ganso (12.10.1989 / Santos / Brasil)

Paulo Henrique ‘Ganso’ er den eneste representanten fra U20-VM-troppen i 2009 som er med i OL-troppen. Det er så å si umulig å ikke bli glad i denne playmakeren. Et nydelig blikk for spillet, fantastisk pasningsfot, som prikker inn gjennombruddspasning etter gjennombruddspasning med største naturlighet og finesse. Problemet er bare at han kanskje er enda mindre bevegelig enn navnet hans, altså en gås. Eller som en kjent norsk speider/sportsdirektør beskrev det i sin blogg (fritt etter minne): «jeg har sett kjøleskap som er mer bevegelig enn Ganso». Uansett, det må da være plass til en slik type spiller i dagens toppfotball. Eller?

19. Leandro Damião (22.07.1989 / Internacional / Brasil)

Egentlig ikke ‘my cup of tea’, men en skikkelig midtspiss må med på listen. Har etterhvert sett Leandro Damião (to fornavn) i flere kamper, mest for klubblaget. Han gjør en bra jobb og alt det der, men er i min bok ikke en skikkelig goalgetter, og mangler en del smartness imo. Men for all del, en helt ok+ spiller, og en potensiell nyttig spiller for mange lag.

20. Rômulo (19.09.1990 / Spartak Moskva / Brasil)

Her skal jeg ærlig innrømme at Rômulo (altfor) lenge gikk under min radar. Men det jeg har sett av ham har vært solid. En solid (defensiv) midtbanespiller, som kan takle og+å gjøre ryddejobben på midtbanen. Også god nok med ball at han har litt mer å bidra med enn de klassiske ryddegutta.

21. Marco Fabián (21.07.1989 / Guadalajara / México)

Marco Fabián = mål. Toppscorer i alle turneringer jeg har sett med ham som deltaker. Egentlig ikke en typisk spiss, ei heller en typisk playmaker, og er best i en slags fri rolle bak en annen spiss. Jeg har mine tvil om han er god nok for de virkelig store klubbene i Europa, men hva gjør vel det når han leverer som han gjør for landslaget.

22. Héctor Herrera (19.04.1990 / Pachuca / México)

Denne karen så jeg for første gang i den nevnte CONCACAFs OL-kvalifisering tidligere i år. Der lagkamerat David Cabrera var han som strødde rundt pasninger, var Herrera han som tok seg av det meste annet. En såkalt «boks-til-boks-spiller», løper mye, men også stødig med ball. Var også strålende i Toulon-turneringen tidligere i år. Det jeg ellers la mest merke til med Héctor var det relativt lille hodet på en relativ lang, slank kropp.

23. Gabriel (27.09.1992 / AC Milan / Brasil)

Gabriel er altså sistemann blant de 8 spillerne fra DET U20-laget til Brasil som vant de allerede nevnte mesterskapene i 2011. Den meget talentfulle keeperen kom med i OL-troppen rett før turneringen pga skaden til to år eldre Rafael Cabral. Jeg kunne forsåvidt tatt med Neto her istedenfor Gabriel, i og med at det er førstnevnte som nå rykker opp som førstekeeper i OL. Uansett, jeg har stor tro på denne spilleren, noe som AC Milan også ser ut til å være enig med meg i, italienerne har nettopp hentet ham til sin klubb. Han er iallfall ikke dårligere enn det Milan har nå, og er på sikt et solid førstevalg.

24. Sung-Yueng Ki (24.04.1989 / Celtic / Sør-Korea)

Høyreist sentral midtbanespiller. Så god at vi egentlig kan si at han både er en defensiv og en såkalt «to-veis» midtbanespiller. Disiplinert, dekker store områder, bra teknisk, god med ball, og tar også alle dødballer. Er klar for å spille på et høyere nivå enn i den skotske ligaen.

25. Ja-Cheol Koo (27.07.1989 / Wolfsburg / Sør-Korea)

Midtbanespiller, kan også spille i alle posisjoner i en treer bak spiss. Kaptein på OL-laget, og var også kaptein for Sør-Korea U20 i U20-VM i 2009. Var på lån i Augsburg forrige sesong.

26. Anthony Lozano (25.04.1993 / Valencia B / Honduras)

Ung, relativ stor og fysisk spiss. Kaptein for Honduras i U17-VM i 2009 og som 17-åring for U20-laget i CONCACAF U20-mesterskapet. I sistnevnte turnering så jeg Lozano spille for første gang, jeg ble ikke imponert, men det var allikevel ikke så veldig vanskelig å se at han hadde potensiale. Signert av Valencia i august 2011. Var også med for Honduras i OL-kvalifiseringen tidligere i år. Må ærlig si at jeg er spent på om han tar det neste steget.

27. Johnny Leverón (07.02.1990 / Motagua / Honduras)

Stopper. Kaptein for Honduras i OL. Lederskikkelse i midtforsvaret. Mer elegant enn det simple «å stå frem i krigen». Bra fysikk og spilleforståelse, og også ok med ball.

28. Arnold Peralta (29.03.1989 / Vida / Honduras)

Liten, sentral midtbanespiller/midtbaneterrier. Kan også spille på kanten og back. Har gode grunnleggende ballferdigheter, en helt grei pasningsfot, og veldig glad i å takle. Litt hissig av seg, og ofte sett i diskusjon med dommer og motspillere.

29. Pierre Aubayemang (18.06.1989 / Saint-Étienne / Gabon)

Utvilsomt en spennende spiss, som jeg i likhet med mange andre virkelig fikk øynene opp for i Afrikamesterskapet tidligere i år. Har fysisk sett det som skal til for å bli en nyttig spiss for flere av toppklubbene i Europa.

30. Mohamed Salah (15.06.1992 / Basel / Egypt)

Fra Egypt velger jeg meg Mohamed Salah, like foran venstreback Ali Fathy (han med de brasilianske taktene). Som nevnt i min OL-preview er disse 2 blant de totalt 7 spillerne fra U20-VM-troppen i 2011 som er med i den egyptiske OL-troppen. Salah er en spennende offensiv spiller som kan spille både på kanten og sentralt, flink med ball og lukter mål. Kanskje ikke helt tilfeldig at det er Basel som nylig har hentet Salah, et lag som nettopp har mistet en tilsvarende spiller til Bayern München, nemlig Xherdan Shaqiri. Og Shaqiri ville garantert ha vært topp 5 på denne listen dersom han hadde vært med i OL.

—–

Savner du noen spillere her? Legg gjerne igjen en kommentar her, eller på Twitter.

Reklamer

OL 2012 – Fotball

OL + fotball = sant. Faktisk. Fantastisk. Verdens største idrettsarrangement, aka sommer-OL, starter på fredag. Fotball er også med på programmet, og turneringen for menn tjuvstarter OL allerede på torsdag (i dag). Mange oppfatter det som en tulleturnering som ødelegger sesongoppkjøringen til spillerne på «deres» klubblag. De om det. For meg og noen/mange flere er dette en turnering som vi har sett frem til i laaang tid, et potensielt fantastisk mesterskap hvor de fleste av verdens største talenter og morgendagens storspillere (+ noen få «oldiser») skal vise seg frem på den store scenen. 16 lag, 17 dager, deilig fotball.

Jeg presenterer alle lagene og gruppene her, med spesielt fokus på favorittene Brasil og Spania, samt litt mer utfyllende om México, Sør-Korea og Honduras. Egen liste med «Spillere å følge i OL» kommer i et eget innlegg litt senere.

Gruppe A: Storbritannia (GB), Senegal, Uruguay, Forente Arabiske Emirater (UAE)

På papiret den svakeste gruppen.

Uruguay kvalifiserte seg til OL gjennom CONMEBOL U20-mesterskap tidlig i 2011, og snøt dermed Argentina for en OL-plass. Etter min mening er Uruguay det klart beste laget i denne gruppen, og en sterk medaljekandidat. 10 av 18 spillere i OL-troppen er utenlandsproffer. En allerede talentfull tropp er blitt forsterket med kanonspissene Luis Suárez og Edinson Cavani, samt den rutinerte defensive midtbanespilleren Egidio Arévalo Ríos. Sistnevnte kommer til å bli veldig viktig for laget, all den tid Uruguay nok (iallfall på papiret) har bedre offensive spillere enn defensive. Men jeg ser faktisk like mye frem til å se forsvarsspillerne Sebastián Coates og Alexis Rolín (Nacional), to spillere som jeg selv så spille sammen i levende live i klassikeren Nacional-Peñarol i Montevideo i fjor vår (8.mai). Alexis Rolín debuterte fra start for Nacional i den kampen, på venstreback, og spilte en bra kamp. Han har etterhvert tatt over den stopperplassen som Coates etterlot seg da han ble hentet av Liverpool.

Storbritannia kommer -nok en gang- inn i en turnering med et oppskrytt mannskap. Man skal allikevel ikke undervurdere hjemmefordelen som GB har, noe som kan være bidragsytende og nok til at britene kniper andreplassen foran Senegal. For å markere styrkeforskjellen til de virkelige favorittene kan det nevnes at GB tapte sine to siste treningskamper, hhv 0-1 mot México og 0-2 mot Brasil, og spesielt i sistnevnte kamp kunne tapet vært mye større. Storbritannia stiller med den troppen med spillere som den gjennomsnittlige norske fotballsupporteren nok kjenner best til, derfor ser jeg liten vits i noen nærmere utgreiing. Min kommentar til troppen får være at jeg egentlig kun har sansen for de walisiske spillerne i troppen (minus Ryan Giggs).

Senegal var det siste landet som kvalifiserte seg til OL. 4.plassen i CAF U23-mesterskapet (som også var den afrikanske OL-kvalifiseringen) gjorde at de måtte spille kvalik mot Oman, i Coventry av alle steder, en kamp som Senegal vant greit. I de to siste treningskampene før OL ble det hhv en sterk 2-0-seier mot et noe redusert Spania og et 3-0-tap mot Sør-Korea. En helt grei tropp, 17 av 18 spiller i utlandet, hvorav hele 3 i Norge.

Forente Arabiske Emirater. Så, hva kan man si om UAE? Jeg må ærlig si at jeg ikke har sett dette laget spille, men det er iallfall verdt å nevne at UAE vant siste og avgjørende OL-kvalifiseringsgruppe i Asia (AFC) foran sterke lag som Uzbekistan og Australia (+ Irak), etter å ha vært igjennom to kvalifiseringsrunder før det. Stiller, i likhet med Storbritannia, uten utenlandsproffer.

Tips: 1. Uruguay 2. Storbritannia (under sterk tvil) 3. Senegal 4. Forente Arabiske Emirater

—–

Gruppe B: México, Sør-Korea, Gabon, Sveits

På papiret den sterkeste gruppen (sammen med Gruppe D) og under tvil den jevneste, nok til at jeg allerede nå kårer Gruppe B til «dødens gruppe».

México seiler opp som en liten favoritt til førsteplassen i denne gruppen, og har også medaljemuligheter, «til tross» for at hele 17 av 18 spillere (foreløpig) spiller i hjemlig liga. Jeg har fulgt Méxicos landslag meget tett det siste halvannet året, da snakker jeg om CONCACAF U20-mesterskapet i mars/april 2011 (et mesterskap jeg selv var tilstede på, i Guatemala), Gold Cup (senior) i USA i 2011, Toulon-turneringen (U20/U21) i 2011, U20-VM i Colombia i 2011, Copa América 2011 (senior, men México stilte med et nesten rent U22-lag), Pan-Amerikanske leker i 2011 (U22-turnering, her så jeg ikke kampene), CONCACAFs OL-kvalifisering i USA i 2012 og Toulon-turneringen (U23) i 2012. Med unntak av en sterk 3.plass i U20-VM, 4.plass i Toulon 2011 og utslått i gruppespillet av Copa América 2011, så vant faktisk México alle disse turneringene. Utrolige 5 titler på de siste 15-16 månedene (+ seier i U17-VM  på hjemmebane i 2011).
3 spillere har faktisk vært med i alle disse mesterskap/turneringstroppene (bortsett fra Gold Cup): Jorge Enríquez (defensiv midtbane), Diego Reyes (stopper, venstre stopper i 3-backslinje, og midtbane i Copa América) og Néstor Araujo (stopper), mens José Rodríguez (keeper) har vært med i alle troppene bortsett fra Copa América og Gold Cup. Her skal det sies at resten av spillerne i Méxicos OL-tropp var for gamle til å være med i U20-mesterskap i fjor, men flesteparten av disse var med i Pan-Amerikanske leker, OL-kvalifiseringen og Toulon 2012, samt noen få var med i Gold Cup og Copa América.
Det store minuset i denne OL-troppen er det at, utenom Marco Fabián (tilbaketrukket angriper), ikke er en eneste god spiss med. Jeg skylder (igjen…) på Manchester United som nektet å slippe Javier Hernández til turneringen. Også synd for México at midtbanemaestro David Cabrera ikke er med til OL (spilte fantastisk i OL-kvalifiseringsturneringen, ble skadet i semifinalen).

Trolig startellever (4-3-2-1): José de Jesús Corona (kap) – Israel Jiménez, Hiram Mier, Diego Reyes, *Dárvin Chávez – Carlos Salcido, Héctor Herrera, **Javier Aquino – ***Giovani Dos Santos, Marco Fabián – Oribe Peralta.
(*Mulig at venstreback Carlos Salcido faktisk spiller på venstreback, og ikke surrer på sentral midtbane som han har gjort i treningskampene, og heller overlater den plassen til Jorge Enríquez. **Javier Aquino er kantspiller. ***Litt usikkert hvor nøyaktig Dos Santos og Marco Fabián spiller på banen, de kommer til å veksle mye på plassene. Mulig at en av disse blir skjøvet frem, noe som gjør at Peralta ryker ut, og samtidig fører til at nevnte Enríquez kommer inn, evt Miguel Ponce på kanten. Også muligheter for at México spiller med 3 i forsvar, bl.a México U20 spilte 3-4-3 med bravur i 2011.)

Sør-Korea har, som vanlig vil jeg påstå, et spennende lag med i turneringen. Som folk kanskje husker så vant dette U23-laget lekende enkelt 3-0 over Norge B i King’s Cup i Thailand i vinter. Av de 18 spillerne i troppen så er 10 utenlandsproffer, hvorav 4 spiller i europeiske klubber: angriperne Park Chu-Young (Arsenal) og Ji Dong-Won (Sunderland), og midtbanespillerne Ki Sung-Yueng (Celtic) og kaptein Koo Ja-Cheol (Augsburg). Sistnevnte var også kaptein på det meget spennende Sør-Korea-laget i U20-VM i Egypt i 2009 (tapte mot mesterne Ghana i kvartfinalen), et mesterskap også 5 andre spillere i denne OL-troppen deltok i.
Kun 3 spillere født etter 1991 er funnet verdig en plass i OL-troppen, hvorav kun 1 av dem spilte i fjorårets U20-VM i Colombia (tapte mot Spania på str.konk i 1/8-finalen). Denne karen er den lille, kjappe (haha, hørt den før?) kantspilleren Baek Sung-Dong. En helt ok spiller, men etter min mening ikke blant de 4-5 beste i Sør-Koreas U20-VM-tropp i 2011.
Når det gjelder formasjon: Sør-Korea har i de siste årene spilt med både 3 og 4 i forsvar, men etter at diverse nederlendere har forlatt trenerpostene, så har det blitt mer (variasjoner av) 4-2-3-1, 4-3-3 og 4-4-2 i de siste mesterskapene/kampene jeg har sett Sør-Korea. Men dette er, som alle vet, «kun tall og sånn», til tider kan det se ut som om at de angriper med 6-7 spillere i beste nymoderne Borussia Dortmund-stil. Allikevel vil jeg tippe et litt mer «konservativt» koreansk lag i denne turneringen, som baserer seg at stjernene Ki Sung-Yueng og Park Chu-Young leverer det lille ekstra. Uansett, anbefaler alle å se på kampene til Sør-Korea.

Sveits kommer forsåvidt med et spennende lag, men det er ikke til å stikke under en stol at spillere som Xherdan Shaqiri, Granit Xhaka og Yann Sommer blir dypt savnet. For sistnevnte har Sveits riktignok valgt å ta med Diego Benaglio som «erstatning», men slik jeg ser det er ingen av de andre spillerne i OL-troppen på nivået til Shaqiri og Xhaka. Allikevel spennende at 4 av spillerne i OL-troppen (totalt 5 født etter 1.1.1992) var med å vinne U17-VM i 2009: Oliver Buff, Ricardo Rodríguez, Pajtim Kasami og Benjamin Siegrist. De to sistnevnte var også i U21-EM-troppen i fjor (sammen med to andre U17-VM-vinnerne, nevnte Granit Xhaka og Nassim Ben Khalifa, som heller ikke er med i OL-troppen), et mesterskap som Sveits gjorde en meget god figur i, andreplass etter finaletap mot Spania. Her skal det også nevnes at hele 10 av 23 spillere i den troppen var født i 1988, altså for gamle til å ta en «vanlig» plass i OL-troppen. Og da står man altså igjen med spillere som Fabian Frei og Innocent Emeghara som viktige offensive spillere. Uten at jeg kan si at jeg blir nevneverdig begeistret av det.

Gabon. Jeg kan likesågodt innrømme allerede nå at afrikansk fotball ikke er mitt spesialområde. Uansett verdt å nevne at de vant CAF U23-mesterskapet i Marokko på slutten av fjoråret, et mesterskap som altså fungerte som OL-kvalifisering for Afrika. Mange av disse spillerne fikk så muligheten i det påfølgende Afrikamesterskapet på hjemmebane (delt med Ekvatorial Guinea). Ingen tvil om at f.eks Pierre Aubameyang (Saint-Étienne) er en svært spennende spiller. Og ikke minst (bare tredje yngst i OL-troppen), André Biyogo Poko, som var med i både det nevnte CAF U23-mesterskapet og var yngstemann i Gabons tropp i Afrikamesterskapet. 9 av 18 spillere i troppen spiller i utlandet, 8 av disse i Frankrike.

Tips: 1. México 2. Sør-Korea 3. Sveits 4. Gabon

—–

Gruppe C: Brasil, Egypt, Hviterussland (Belarus), New Zealand (NZ)

Egentlig ikke så mye bedre enn gruppe A, men Brasil alene hever snittet til Gruppe C.

Brasil er, sammen med Spania, OL-fotballturneringens store favoritt. Hovedgrunnen, sammen med México, til at jeg har sett frem til denne turneringen i godt over ett år. Brasil stiller med en OL-tropp med så vanvittig mye talent at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Jeg vil faktisk påstå at denne troppen er så bra at den tåler sammenligning med f.eks de to siste OL-troppene til Argentina, 2004-OL-troppen til Italia, samt 2008- og 1996-OL-troppene til Brasil.
Jeg skal ikke ta for meg hver enkelt spiller her, de beste kommer med i en egen liste som jeg publiserer senere. Brasil kvalifiserte seg til OL via CONMEBOL U20-mesterskapet (U20 Sudamericano) som ble spilt i Perú i begynnelsen av 2011. Et mesterskap som de vant oppskriftsmessig, og såpass overbevisende at de klinte til med en 6-0-seier mot Uruguay (som ble nr.2 i mesterskapet, og dermed klare for OL på bekostning av Argentina!) i siste finalegruppespillskamp. Tittelen førte så dette U20-laget videre til U20-VM i Colombia påfølgende sommer, denne gang uten Neymar og Lucas M, men fortsatt med spillere som Oscar, Casemiro, Danilo og «nyankomne» Coutinho. Dette ga Brasil nok en ny mesterskapsseier, en etterlengtet U20-VM-tittel, der nevnte Oscar ble helt med hat-trick og som matchvinner i finalen mot Portugal.
I dette OL er det 8 spillere med i troppen som var med å vinne U20 Sudamericano, hvorav 6 (8 minus Neymar og Lucas M) også var med å vinne U20-VM: Gabriel, Danilo, Alex Sandro, Juan Jesus, Bruno Uvini, Oscar. Ganso er eneste i OL-troppen som var med i U20-VM i 2009 (tapte finalen mot Ghana), mens Marcelo og Alexandre Pato (og David Luiz som var aktuell for OL-troppen) var med i et meget sterkt U20-VM i 2007 (tapte mot Spania i 1/8-finalen).

Trolig startellever (4-2-1-3): *Neto – Rafael, Thiago Silva (kap), Juan Jesus, Marcelo – Sandro, Rômulo – Oscar – **Hulk, Leandro Damião, Neymar.
(*keeper Rafael Cabral skadet seg rett før OL, inn kommer Gabriel som trolig blir reserve for reserven Neto. **Hulk til høyre, Neymar i en slags fri rolle med utgangspunkt til venstre. Lucas Moura er førstereserve til de tre fremme, men også til Sandro/Rômulo, i siste tilfelle går Oscar ned på en av deres plass.)

Egypt kommer til dette OL etter at de vant bronsefinalen mot Senegal i det allerede nevnte CAF U23-mesterskapet i 2011. Igjen kommer mine Afrika-kunnskaper til kort, men i det minste med Egypt så jeg et relativt bra U20-lag i det allerede nevnte U20-VM i Colombia i fjor. Der endte de som nummer to i gruppen bak Brasil, og ble slått ut i 1/8-finalen av Argentina og en brennhet Erik Lamela. Jeg la spesielt merke til venstreback Ali Fathy (noe uskolert, men brasilianske takter over denne karen) og Mohamed Salah (nylig kjøpt av Basel). Sistnevnte er én av to utenlandsproffer i OL-troppen, den andre er Ahmed Hegazy (Fiorentina). Disse tre samt Mahmoud Alaa El-Din, Omar Gaber, Saleh Gomaa, Mohamed El-Nenny (Neney) var også med i det nevnte U20-VM, noe som utgjør hele 7 av 18 spillere i OL-troppen.

Hviterussland. Hva kan jeg si om Hviterussland aka Belarus? Pent lite egentlig, men de kvalifiserte seg nå iallfall til OL etter et bra U21-mesterskap (heldig med gruppen riktignok, og gikk til semifinalen med én seier og to tap i gruppespillet), der de slo Tsjekkia i bronsefinalen. Som Sveits så hadde Belarus med mange spillere født etter 1.1.1988 i det mesterskapet, og akkurat som hos Sveits så utgjorde disse hele 10 av 23 spillere i U21-EM-troppen. Stanislaw Drahun er følgelig den eneste 88-fødte fra U21-EM-troppen som også er med i OL-troppen, de to andre overårige er Renan Bressan (1988) og den eneste utenlandsproffen i troppen, Russlandsproffen Sergei Kornilenko.

New Zealand. Muligens OLs svakeste lag (sammen med UAE). Kvalifiserte seg til OL i sin region (OCF), i en egen kvalifisering på hjemmebane bestående av totalt 7 landslag. Vant først sin gruppe etter en 1-0-seier mot sterke Papua New Guinea og en 10-0-seier mot gigantene Tonga, og vant deretter semifinalen med kruttsterke 3-2 mot Vanuatu og finalen 1-0 mot tungvekterne Fiji.
Spillere å følge i dette OL? Tja, egentlig ingen. Vel, for korrekthetens skyld så kan det nevnes at 12 av 18 i OL-troppen er utenlandsproffer (5 i England, 1 i Hellas, 2 i USA, 4 i Australia), 5 av spillerne var med i U20-VM i fjor (Payne, Rojas, Thomas, Musa, Lucas. New Zealand var én av to treere som ikke gikk videre fra gruppespillet), og blant de 3 overårige finner vi kaptein og mangeårig PL-proff Ryan Nelsen, Michael McGlinchey, og Shane Smeltz (ja, han som scoret mot Italia i VM i 2010 i Sør-Afrika). Kjemper mot Hviterussland om å ikke havne sist i Gruppe C.

Tips: 1. Brasil 2. Egypt 3. Hviterussland 4. New Zealand

—–

Gruppe D: Spania, Japan, Honduras, Marokko

Mange vil påstå at denne gruppen totalt sett er den sterkeste, og iallfall jevnere enn Gruppe B. Jeg er tilbøyelig nok til iallfall å være enig om at 2.plassen i Gruppe D virkelig blir en vidåpen kamp mellom de tre sistnevnte.

Spania seiler -nok en gang- opp som favoritt til å vinne en turnering/mesterskap. Som med Brasil så kommer jeg ikke til ta for meg hver enkelt spiller her, de beste kommer altså i en egen liste. Når man ser på troppen så kan man egentlig bare konstatere -og glede seg over- at iallfall Spanias fotballfremtid ser lys ut. I denne OL-troppen er de tre overårige spillerne altså VM- og EM-vinner Javi Martínez, EM- og U19/U21-EM-vinner Juan Mata, og U21-EM-vinner Adrián López. I troppen finner vi også den nybakte EM-mesteren Jordi Alba, samt 5 spillere som var med i fjorårets U20-VM: Rodrigo, Koke, Oriol Romeu, Isco og Cristian Tello. Spesielt Isco har allerede vist seg frem på et godt La Liga-nivå.
Ellers er laget spekket av spillere -til tross for relativ ung alder- med rikelig La Liga-erfaring. Den spilleren jeg savner mest på dette laget er uten tvil Sergio Canales, denne finslepne Andreas Herzog/(offensiv)Redondo-krysningen som dessverre ble skadet igjen tidligere i år rett etter å ha kommet tilbake fra en kjip skade. En annen er sjølvaste Sergio Busquets (født i 1988), han var lysten på OL-spill (hvor lysten FC Barcelona var en annen sak), og jeg hadde glatt byttet ut Adrián López med denne überfantastiske fotballspilleren. Men, det sagt, kanskje like greit at Spania har med én relativ erfaren spiss.

Trolig startellever (4-1-2-2-1/4-3-2-1/4-2-3-1)): David de Gea – César Azpilicueta (kap), *Alberto Botía, Álvaro Domínguez, Jordi Alba – Javi Martínez – **Ander Herrera, Isco – Juan Mata, Iker Muniain – ***Adrián López.
(*Mulig at enten Alberto Botia eller Álvaro Domínguez ryker ut for Real Sociedads spennende stopper Iñigo Martínez. Men ikke optimalt med en Domínguez-Martínez-konstellasjon da begge er venstrebeinte. Også mulighet for at Javi Martínez går ned på stopperplass, i såfall er Oriol Romeu en naturlig erstatter på def.midt. **Mulig at Koke tar denne plassen. ***Rodrigo er et brennhett alternativ. Også Cristian Tello kan byttes inn offensivt, f.eks for Iker Muniain (slitt med skade), eller inn for Adrián og dermed sammen med Muniain og/eller Rodrigo i angrepsrekken.)

Japan vant sin OL-kvalifiseringsgruppe i AFC etter 5 seire og 1 tap, i gruppe med Syria, Bahrain og Malaysia. Er sammen med UAE, New Zealand og de afrikanske lagene det laget jeg har sett minst av. Registrerer at Japan ikke har vært med i de to siste U20-VM (2011, 2009), samt at ingen av spillerne i OL-troppen var med i den japanske VM-troppen i 2010. Men hvis jeg kjenner Japan, fotballforbundet og deres støtteapparat rett, så stiller de meget godt forberedt til dette OL (bl.a nøye speiding/kartlegging av motstanderlagene før OL). Stiller kun med to overårige spillere, Yuhei Tokunaga og kaptein Maya Yoshida. Sistnevnte spiller i nederlandske VVV Venlo, og var også med i fotballturneringen i OL i Beijing i 2008. Ellers kan det nevnes at det finnes 5 utenlandsproffer til i OL-troppen – samtlige er faktisk i Bundesliga.
To spillere jeg savner på dette laget: Shinji Kagawa (født i 1989) som faktisk er «ung nok» til å være med i OL uten å bli regnet som overårig, men igjen, vi vet alle hvilken klubb han spiller for nå (hint: røde djevler)… Og ikke minst, Keisuke Honda. Denne fantastiske fotballspilleren kunne i teorien tatt den siste overårige plassen i Japans OL-tropp, en plass som Japan altså velger å ikke bruke. Uansett, jeg ser frem til å bli overrasket av det japanske laget (både i VM 2010 og, spesielt, i U17-VM i México i 2011 tok de meg med storm).

Marokko kvalifiserte seg til OL etter å ha tapt mot Gabon i finalen av CAF U23-mesterskapet i 2011 på hjemmebane. Jeg vet dessverre svært lite om dette laget, og spiller derfor (den virtuelle) ballen videre til kjennere av dette laget og disse spillerne. Marokko har heller ikke vært med i f.eks de tre siste U20-VM (sist med i 2005, tok en sterk 4.plass da). Registrerer at 16 av 18 spillere i OL-troppen er utenlandsproffer (mange av dem er riktignok født utenfor Marokko), samt at de kun har med seg to overårige. Den ene av dem er spennende nok han, Italia-kjenningen Houssine Kharja. Franskfødt, og etter en tid i de yngre rekkene til PSG, samt en sesong i Sporting, har han vært i 7 ulike italienske klubber på 11 sesonger, og har nå nettopp signert med Al-Arabi i Qatar. Uansett, kjenner jeg Marokko rett så blir det noen heftige oppgjør, mange gule kort, og kamp til døren om 2.plassen bak Spania.

Honduras. Personlig det mest spennende laget sammen med favorittene Brasil og Spania, medaljekandidatene Uruguay og México, og alltid spennende Sør-Korea. Honduras kvalifiserte seg til OL takket være en fin-fin andreplass (finaletap mot México, 1-2 etter ekstraomganger) i CONCACAFs OL-kvalifisering i USA tidligere i år, etter en «dramatisk» semifinale mot naboen El Salvador (3-2 etter ekstraomganger). En OL-kvalifisering de kvalifiserte seg til etter å vunnet før-OL-kvalifiseringsgruppen sin på 1 (ett) mål bedre målforskjell enn Costa Rica (CR røk så ut etter play-off mot Panamá).
Honduras har med seg tre overårige spillere, PL- og Wigan-spiller Maynor Figueroa (som dermed skjøv den talentfulle venstrebacken Éver Alvarado ut av OL-troppen), og USA-proffene Roger Espinoza (Sporting Kansas City) og Jerry Bengtsson (nylig signert for New England Revolution i MLS).
Jeg så også Honduras i det allerede nevnte Concacaf U20-mesterskapet i Guatemala i 2011 (som jeg altså var tilstede på), der de overraskende ble slått ut av Panamá i kvartfinalen, selv om de etter min og fleres mening var blant de to-tre beste lagene. Fra det laget er kun to spillere med i OL-troppen: playmaker Alexander López (født i 1992, Rosenborg hadde følere ute for ham for en stund siden) og spissen Anthony Lozano (født i 1993, yngstemann og kaptein i den troppen, og yngstemann i OL-troppen, signert av Valencia i august 2011). En som ikke var med da, men som var med i OL-kvalifiseringsturneringen og er med i OL-troppen, er lagets femte utenlandsproff, Andy Najar (født i 1993, flyttet til USA som 13-åring, spiller for D.C. United i MLS).
Andre spillere som er verdt å nevne er kaptein og stopperkjempe Johnny Leverón, forsvarsspiller Wílmer Crisanto (Micah Richards «light» (hehe), nylig ryktet til Tromsø), midtbaneterrier Arnold Peralta, tidligere Vålerenga-kjenning Mario Martínez (plukket opp på lån etter U20-VM i Egypt i 2009), og spissen Eddie Hernández. Den høye og slepne spissen kan best beskrives som en noe/enda mer bevegelig versjon av den gamle Molde-spilleren José Mota, og var nylig på lån hos BK Häcken i Sverige. Løp og kjøp, Molde!

Tips: 1. Spania 2. Honduras 3. Japan 4. Marokko

—–

Hvis du har lest så langt, så vil jeg gjerne takke for oppmerksomheten. Kommentér gjerne, både hvis du ser noen feil, er uenig eller enig, eller bare har lyst til å si hei og hola. A-log-innlegget «Spillere å følge i OL» følger om noen strakser.


Twitter: EM 2012 – beste tweets

Fotball i disse dager handler ikke bare om 22 spillere og en ball på et avgrenset rektangulært grønt område.  Det er heller ikke kun et spill som vi sitter mer eller mindre passive og bivåner på TV (vel, noen er veldig engasjerte der de knytter neven til dommeren, spillere og/eller kommer med noen ufine gloser de har lært av noen i Engerland).

De to siste store mesterskapene har i like stor grad handlet om fotball på Twitter. Her har jeg samlet de 14 beste tweets’ene fra EM2012. 11 flinke tweetere + 3 inntweetere som kommer innpå og bidrar sterkt. Også støtteapparatet får heder og ære.

Om formasjonen: «[…]ain’t nothing but a number». Neida. Sterkt inspirert av navn- og sjelebror Mats Wedervang (@TV2MatsW) består egentlig laget av 11 midtbanespillere. Men jeg får trener Arild Stavrum til å sette laget opp i en slags 3-1-4-2-0 / 3-1-2-2-2-0.

—–

En av dette EMs beste tweets.

—–

Outsider og insider. Derfor jeg setter så stor pris på ham. Sterk inspirasjon til denne: A-log: Fotballnorsk (2): Tulleordliste.

—–

Pedro lar som regel ballen snakke for seg. Her tar han ting et skritt videre og konstaterer.

—–

Nordmøres J.Mølby/D.Maradona/C.Adam. Fin, fin, mann.

 

—–

Du har Josimar Fotball. Og så har du Frode da Costa-Lia. Er litt usikker på hvem som er alter egoet. Business vs businessmann. Anyway, jeg har lyst til å bli kjent med privatpersonen.

—–

Gode mannen. Klarer kunststykket å være venner med de fleste, og samtidig beholde sin særegenhet og integritet.

 

—–

Denne vaktbikkjen karen følger kun cirka 100 stk. Jeg er én av dem. Aner ikke hvorfor. Men jeg føler meg beæret.

 

—–

Frode Grytten – gå og legg deg.

 

—–

En luring. Denne tweeten er ikke en observasjon fra en samtale mellom @matsska og fysioterapeuten.

—–

Denne tweeten er så vakker. Der alle hyllet Andrea Pirlo for å «ta en Panenka», så holdt mange av de samme folka helt kjeft da Sergio Ramos gjorde det samme.

—–

Fantastisk tweet. Kjenner ikke fyren og følger ikke ham på Twitter. Stakkars mann som må holde ut med det man får servert på engelsk tv av engelske/britiske fotballeksperter.

———-

En joker. AB kan sette den avgjørende pasningen/målet, samt vet å forsvare laget.

——

En av få jeg har begynt å følge basert på en retweet.

——

Faglig alibi.

———-

———-

Trener.

——

Fysioterapeut og ernæringsansvarlig/matkritiker.

 

—–

Medie-/supportersjef.

—–

Sportsdirektør. TKK har faktisk en ordentlig fotballjobb i motsetning til de fleste av oss. Såpass respektert at han er en av få som ikke blir blokkert av blokkenorgesmester David Huey Wathne, selv med ikke-utelukkende-positiv-til-tv2davy-tweets. God sommer (ikke tv2davy-style).

https://twitter.com/tkkarlsen/status/214813627839033344


Ronaldo

Fullt navn: Ronaldo Luís Nazário de Lima

Født: 22.09.1976 (noen kilder viser 18.09.1976)

Nasjonalitet: Brasiliansk

Klubber: Cruzeiro, PSV Eindhoven, FC Barcelona, Internazionale, Real Madrid, AC Milan, Corinthians

Kallenavn: O Fenômeno, Il Fenomeno, El Fenómeno, Ronnie, R9, El Gordo, Feiten


Russiske fotballspillernavn

Александр Пушкин, Пётр Чайковский, Михаил Горбачёв, Андрей Аршавин, Роман Павлюченко.*

(* har utelatt patronymikon for enkelhets skyld. Tre av karene har Сергеевич som avstamningsnavn)

Alle disse er kjente russiske/sovjetiske personer. Evt «household names» som de sier på engelsk.

Og på nettopp engelsk blir navnene skrevet slik: Alexander Pushkin, Pyotr Tchaikovsky, Mikhail Gorbachev, Andrey Arshavin, Roman Pavlyuchenko.

På norsk blir det derimot: Aleksandr Pusjkin, Pjotr Tsjajkovskij, Mikhail Gorbatsjov, Andrej Arsjavin, Roman Pavljutsjenko. Helt sant.

Mao, jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne skrive disse navnene m.fl. på norsk måte. Kan vi skrive Gorbatsjov, så kan vi definitivt også skrive Arsjavin.

Uansett, her er den russiske EM-troppen, med Аршавин, Павлюченко og resten av navnene, transkribert til norsk:

16 Vjatsjeslav Malafejev
2 Aleksandr Anjukov
12 Aleksej Berezutskij
4 Sergej Ignasjevitsj
5 Jurij Zjirkov
7 Igor Denisov
8 Konstantin Zyrjanov
6 Roman Sjirokov
17 Alan Dzagojev
10 Andrej Arsjavin
11 Aleksandr Kerzjakov

1 Igor Akinfejev
3 Roman Sjaronov
9 Marat Izmajlov
13 Anton Sjunin
14 Roman Pavljutsjenko
15 Dmitrij Kombarov
18 Aleksandr Kokorin
19 Vladimir Granat
20 Pavel Pogrebnjak
21 Kirill Nababkin
22 Denis Glusjakov
23 Igor Semsjov

—–

For de viderekomne:

Skriftlig I: de som skriver СССР bruker faktisk allerede bokstaver i det kyrilliske alfabet. Disse bokstavene på norsk er SSSR. Det samme gjelder forsåvidt ЦСКА. Tilsvarende bokstaver er TsSKA (aka CSKA Moskva).

For de spesielt interesserte:

Uttale I: O uttales tilnærmet norsk Å i trykksterke stavelser. U uttales som norsk O (som i Ole, sol)
Uttale II: O i trykksvake stavelser uttales nærmere A.
Uttale III: Hvor er de trykksterke stavelsene på russisk? Ingen klare regler og dermed dritvanskelig.**
Uttale IV: Z tilsvarer (oftest) en stemt S.
Uttale V: KH er én lyd, og uttales tilnærmet som tysk CH (ach) og nærme spansk jota (Javi)

** tips: stort sett alle av disse etternavnene har hovedtrykket på nest siste stavelse.


«Spania er så kjedelig»

Eller «jeg er vokst opp med engelsk fotball, jeg har et engelsk favorittlag, jeg ser mest på Premier League osv osvNeida. Joda.

Bueno. Til overskriften. Her kunne jeg selvfølgelig også ha skrevet FC Barcelona aka Barça [‘barsa]. Eller Barca [‘barka] som mange skriver det. Uansett, dette er altså kortversjonen av en typisk fordomsfull kommentar.
Litt mer utfyllende blir det noe à la:
«Spania og Barsa spiller så kjedelig fotball, de sentrer jo bare hele tiden og sånn
Eller den fotballfaglige:
«Altfor mange kortpasninger, det spilles for mye på tvers og bakover, pasninger på ikke-rettvendte spillere, for lite gjennombruddshissige, for «possesion»orientert, man spiller ikke bredt nok, risikofylt pasningsspill i egen sone, [sett inn mer snever fotballforståelse her].»

Mange som følger ekstra med på og liker spansk fotball har sannsynligvis fått slengt en slik kommentar i trynet. Mens trolig enda flere har ytret denne meningen – både de veldig fotballinteresserte og de som tror at «å serve» er noe som skjer i tennis, volleyball og lignende. Anywayzzz, her er noen spørsmål som du som forulempet kan stille de fordomsfulle Spania-haterne, og – ikke minst – som den fordomsfulle bør stille seg selv:

Fotballbakgrunn:
– Hvilken liga og type fotball er du vokst opp med?

Tilgjengelighet:
– Har du (hatt) tilgang/mulighet til å se spansk fotball?
– Har du tv og/eller internett?

Eksponering:
– Hvilken liga(er)/fotball får mest oppmerksomhet i norsk media (tv, radio, aviser, nettaviser osv)?
– Får fotball fra Spania/andre land mye spalteplass/tv-tid (sammenlignet med engelsk/norsk fotball)?
– Hvilken liga, fotball, spillere m.m snakkes det mest om i din omgangskrets (inkl. sosiale medier)?

Mentalitet:
– Finnes det kun én fotballsannhet?
– Kan fotball spilles og forstås/analyseres på flere forskjellige måter?
– Hvem, og hvilken liga/fotball, har hatt mest og størst innflytelse på din måte å se/tenke fotball på?
– Er du interessert i å oppdage og å lære om annen type fotball enn den du er mest vant til?

—–

Avslutningsvis legger jeg til denne tweeten (se siste setning) av Man.Utd-fan, reserveitaliener og spansk fotball(skap)fan Eskil Bjørshol. Selvfølgelig tatt helt ut av sammenhengen. God mann.


Fotballnorsk (2): Tulleordliste

Fotballnorsk ordliste for utenforstående. Og innenforstående.

Har du klødd deg i hodet når fotballfolk snakker om fotball, og lurt litt på hva de egentlig mener?
Fortvil ikke, her har jeg prøvd – etter beste evne – å forstå, tolke og forklare noen av ordene/uttrykkene i det rike norske fotballvokabularet.

– Bakrom: sagnomsust område på en fotballbane. Husk å møte opp tidlig, eller så er det forsent.
– Breakdown: et klassisk og essensielt ord for de som har lyst til å forstå og/eller jobbe med norsk fotball. Mental.
– Curle: Keith. Curling.
– Falsk 9’er: en falsk spiller. Spiller ikke der han er ment å spille. Beveger seg for mye, og oppfordrer ofte til posisjonsbytte. Må ikke forveksles med en vri 8’er, spion 9’er, forvirret 10’er eller innoverkanttiss 11’er.
– Gjennombruddshissighet: hissig på grøten etter gjennombrudd. Er du verken hissig eller hele tiden søker gjennombrudd, ja, da er du ikke gjennombruddshissig.
– Gjenvinning: fotballen bidrar selvfølgelig med sitt for et bærekraftig miljø.
Gunstig tidspunkt: viktig å vite når i kampen man bør score et mål. Hvis ikke tidspunktet er gunstig, så kan det være at målet ikke blir registrert.
Innoverkant: en kantspiller/ving/breddeholder som ikke spiller på kanten/vingen/holder bredde. Spiller som oftest på feil side.
– Klasse: en helt ok prestasjon. For eksempel når en spiller treffer en medspiller med en pasning, eller løper forbi en motspiller (med ball).
– Medløpspasning: opprinnelig ment som en type pasning, men dette er kun av akademisk betydning. Det viktigste her er delen  «med» og «løp». Selvfølgelig.
– Mellomrom: relativt nytt begrep i norsk fotball. Risikabelt å bruke hvis det ikke er nok plass.
– Motsatte bevegelser: veldig viktig at spillerne beveger seg motsatt av hverandre. F.eks., løper du til høyre, så bør lagkameraten løpe til venstre. Også (lite) brukt for å forklare når/at det danner seg to eller flere allianser i en spillergruppe.
– Pressledd
:  vondt i leddet. Hvis det vedvarer, oppsøk lege.
– Rettvendt
: mest brukt i sammenhengen «ikke rettvendt«. Er du ikke rettvendt, så er det sannsynlig at du rett og slett er feilvendt. Da hjelper det heller lite at du prøver å oppsøke en medspiller for å gi han et pasningsalternativ.
– Serve: anyone for tennis?
– Tredjebølge: alle surfere vet(?) at den første (og andre) bølgen ikke alltid er den feteste. Eller noe sånt.
– True rom: fiendtlig/ugrei oppførsel mot en del av fotballbanen.
– Vekte
: foreløpig en litt upraktisk greie, men det jobbes hardt med å finne en brukervennlig versjon som gir oss en indikasjon på hvor mye en pasning egentlig veier.
– Verdensklasse: en prestasjon/spiller litt over gjennomsnittet. Sjeldent syn i ligaer som Tippeligaen Eliteserien, men desto hyppigere i verdens beste liga, Premier League.

Har du noen ord/uttrykk som du savner på denne listen, eventuelt bare ønsker å si hola og ciao, bidra gjerne i kommentarfeltet. Hyggelig det. Interaktiv in da house.